I dag er det verdens bokdag!
Det er en fin dag synes jeg, en dag vi kan tenke på hvilken fantastisk verden av eventyr, opplevelser og kunnskap bøkene gir oss. Jeg er heldig, for jeg er veldig glad i å lese. Det har jeg vært hele livet. Jeg er oppvokst i et hjem med bøker, men jeg tror det viktigste var alle leseopplevelsene jeg hadde sammen med bestefaren min. Mine beste minner fra barndommen er når jeg satt på hans fang og han åpnet bøkene og inviterte meg inn i sin verden. Han var født i 1912, i en familie men veldig lite penger og ingen bøker. Han mistet moren sin tidlig og han fikk aldri gå på skole og ta utdannelse. Det var synd, for han var evnerik. Hadde han hatt muligheten til å gå på skole og ta utdannelse, er jeg sikker på at han hadde nådd langt og kunne utrettet mye. Når han kom hjem etter lange og harde arbeidsdager på byggeplassen, leste han. Når han ble pensjonist leste han enda mer. Han hadde ikke muligheten til å reise til andre land og oppleve folk og kulturer slik jeg har hatt. Men – han var ikke fattig på opplevelser, han reiste i bøkenes verden. Jeg husker veldig godt de store tykke bøkene som sto nederst i bokhylla hans, de het «Verdens land og folk». Der leste og lærte han om andre folk, kulturer, religioner og livsstiler. Det var han som lærte meg at det finnes mange måter å ha et godt liv på. Vi er heldige som bor i Norge, men det er mange andre som lever helt annerledes enn oss som også har det bra og er lykkelige på sitt vis, sa han. Når vi ikke reiste til fremmede land og kulturer, leste vi eventyr, aviser, bøker om natur og kultur her i Norge, om krigen og noen ganger om Kongen. Alt var spennende synes jeg, og det synes jeg fortsatt.
Det bekymrer meg at mange barn sliter med å lese skikkelig. Det er en utfordring for samfunnet, og det fratar mange barn og unge muligheten til å lære, og til å lykkes i skolen og videre i arbeidslivet. Derfor er jeg opptatt av at alle barn må få god begynneropplæring i lesing. Knekker du lesekoden og kan øve deg nok på å lese, er hele kunnskapsuniverset åpent for deg. Ingen dører er lukket og du har all verdens muligheter. Muligheter min bestefar ikke hadde.
I vinter har ordet «leseskam» dukket opp flere ganger i samfunnsdebatten. Det ordet liker jeg skikkelig dårlig! Jeg mener det ordet bør utgå fra all debatt og aldri komme i noen ordbok. Det er ikke viktig hva du leser, men at du leser og at du finner glede i det du leser. Bøker og lesing skal være til glede i livet. I skolehverdagen og gjennom utdanningsløpet er ikke all lesing lystbetont, det er det heller ikke som politiker når jeg leser tunge saker, men det er viktig! Det er en grunn til at vi leser og vi tilegner oss kunnskap hele tiden.
Når jeg er sliten eller har en dårlig dag tyr jeg til bøkene, det er min virkelighetsflukt. Da kan jeg reise bakover i tid, eller framover. Jeg kan endre personlighet, være detektiv, kongelig eller komme fra en annen kultur og religion. Jeg kan reise på ferie, jeg kan drømme og jeg kan dele opplevelsene med andre etterpå.
Jeg leser nesten alt mulig, kanskje er det derfor jeg ikke liker ordet som handler om skam. Det er kanskje noe vi bør skamme oss for innimellom, men det skal ikke handle om hvilke bøker vi leser. Jeg liker heller ikke at noen andre skal definere for meg hva som er bra bøker, og hva som er mindre bra. Det vil jeg finne ut av selv.
Verden endrer seg, og vi leser annerledes enn før. Noen leser på skjerm, noen hører på lydbok, noen leser blader og noen leser bøker. Det er fint! Alle har plass på Verdens bokdag, og alle bør få glede seg over sin leseopplevelse. Noen ganger når jeg sitter på toget, på venterommet hos legen eller andre steder der det er rom for å drømme seg litt bort, hender det jeg drømmer meg tilbake og inn i bøker jeg har lest. Det er fint, da kan jeg oppleve det en gang til. Noen ganger drømmer jeg meg tilbake til Tor Bomann Larsens imponerende biografi om Kong Haakon og Dronning Maud. De bøkene handler om vår nære historie, og hvordan Norge ble det landet vi nå kjenner. Noen ganger tenker jeg på brødrene fra Osterøy som ble sendt til Dresden for å lære ingeniørkunst, og som i Jan Guillons bok Brobyggerne kom tilbake og bygde Bergensbanen. Det er en serie bøker om brødrene og deres familier som skildrer samfunnet vårt fra slutten av 1800-tallet fram til i dag. Noen ganger drømmer jeg meg også tilbake til Bakkebygrenda der sola alltid skinte og det var rom for skjemt og moro.
Bøker og lesing er så mangt, og jeg håper flere finner tid og lyst til å lese et eller annet på sitt vis. Det er en god ting.
...
Legg til kommentar
Kommentarer